Barnemisbruk: Europarådet ønsker å kompensere ofrene
Europarådet vil ha etterforskning, offisiell unnskyldning og erstatningsutbetaling til europeiske overlevere av barnemisbruk i statlige og religiøse institusjoner
STRASBOURG, Frankrike, 26. januar 2024 /PRNewswire/ -- Europarådet, som består av 46 stater med over 600 millioner innbyggere, stemte i dag for å håndtere tidligere tilfeller av misbruk i tråd med anbefalinger fra Sveits. I henhold til dette skal lidelsen til overlevere av barnemishandling offisielt anerkjennes i medlemsstatene, de berørte skal motta erstatning - uavhengig av eventuelle foreldelsesfrister - og det skal gjennomføres en vitenskapelig undersøkelse i hvert enkelt land. Europarådets parlamentariske forsamling oppfordrer alle medlemsland til å gjøre opp status over situasjonen med vold begått i offentlige, private eller religiøse institusjoner mot barn, for å skape de rette forholdene for ofrene til å si ifra. Europarådets banebrytende anbefalinger samsvarer med kravene fra det europeiske "Justice Initiative", som ble lansert av den sveitsiske Guido Fluri Foundation.
"De som ignorerer misbrukssakene fra fortiden, kan ikke effektivt bekjempe misbrukssakene i dag og i morgen," sier den sveitsiske rapportøren Pierre-Alain Fridez til Europarådets parlament. «I Europa må vi aldri igjen lukke øynene for misbruk av barn, enten de har vært ofre for seksuelle overgripere, ugrunnet vold eller mishandling i offentlige, private eller religiøse institusjoner som skal være trygge havner.» Dette argumentet overbeviste flertallet. En rapport om situasjonen i Europa, med klare anbefalinger ble godkjent i dag. Lik den ansvarlige komiteen i Europarådet, som allerede hadde uttalt seg enstemmig for en omfattende vurdering, ønsker også et klart flertall i parlamentarisk forsamling at misbrukssakene i Europa blir vurdert på nytt etter sveitsisk modell: Ofrenes lidelse skal anerkjennes over hele Europa, og det skal gis erstatning i de enkelte landene. Dette inkluderer misbruk i private, statlige og kirkebaserte hjem, mishandling i omsorgsinstitusjoner og tvungne adopsjoner.
Vurdering basert på sveitsisk modell
I Sveits førte en folkeinitiativ "Reparasjonsinitiativet" fra Guido Fluri Foundation, til en nasjonal lov som fokuserer på anerkjennelse av urett, faglig revurdering og solidaritetsutbetalinger. Som et resultat har over 12 000 overlevere av barnemishandling fått offisiell anerkjennelse av uretten og en solidaritetsutbetaling, og overgrepssakene er blitt håndtert av staten.
Som et resultat av denne vellykkede reparasjonen, slo grupper av utsatte og barnebeskyttelsesorganisasjoner fra hele Europa seg sammen i "Justice Initiative" og jobbet for en lignende lov på Europarådsnivå. Dette prosjektet ble igjen støttet av Guido Fluri Foundation. "Det faktum at Europarådet har bestemt seg for en omfattende gjennongang, er et stort øyeblikk for overlevere fra hele Europa! Det europeiske samfunnet må gjøre alt det kan for å sikre at de som er berørt av barnemisbruk får rettferdighet på en eller annen måte i løpet av livet", sier Guido Fluri.
Europarådets løsning tjener som modell
Europarådet krever at medlemsstatene vurderer situasjonen med barnemisbruk i institusjoner i våre land (Dok. 15889 - Rapport - Arbeidsdokument (coe.int). Undersøkelsene må være omfattende og dekke fysisk, seksuelt og psykologisk misbruk. Omstendighetene som muliggjør slike overgrep må vurderes land for land og inkludere omsorg i offentlige, private eller religiøse institusjoner, utilstrekkelig omsorg, fosteromsorg i private hjem, fjerning av barn fra foreldre som anses som "uegnet", tvungne adopsjoner og tvungne steriliseringer.
Myndighetene bør deretter anerkjenne den påførte lidelsen og tilby passende omsorg for dens virkninger, om mulig. Dette bør følges av en formell, offisiell unnskyldning fra myndighetene til tidligere og nåværende ofre.
Til slutt må ofrene få erstatning, uavhengig av alder: det må være offisiell oppreisning for alle ofre, for alle barn som har vært utsatt for fysisk, seksuell eller psykologisk vold og uten noen tidsbegrensning for perioden der faktaene skal fastslås. Dermed kan tidsperioden mellom misbruket og dets avsløring av offeret ikke være en begrunnelse for avslag på noen form for reparasjon.
Mengden erstatning som tildeles, må være betydelig og i samsvar med den skaden og lidelsen som ble påført. Stater må starte et omfattende program for forebyggende og opplysningsarbeidstiltak, inkludert overvåking av institusjoner for omsorg og enhver situasjon der barn blir tatt hånd om, for å minimere risiko og oppdage problemer på et så tidlig stadium som mulig.
I tillegg til arbeidet med Europarådet, driver Justice Initiative hubs i et dusin europeiske land. De gjennomfører nasjonale påvirkningskampanjer basert på fire sentrale pilarer - sannhet, anerkjennelse, reparasjon, forebygging. Blant høydepunktene i Justice Initiative sitt arbeid i fjor var leveringen av over en halv million underskrifter i Brussel til støtte for ny europeisk lovgivning som krever bedre beskyttelse mot seksuelt misbruk av barn på nettet.
Den 1. januar 2023 trådte den nye voldsoffererstatningsloven i kraft i Norge. Formålet med loven var å styrke rettssikkerheten til ofre av vold og overgrep som er omfattet av loven, blant annet med et enkelt og tydelig regelverk. Etter den nye loven skal voldserstatningskrav skal som en hovedregel behandles av domstolene som del av straffesaken. Erstatningen krever ingen søknad og skal utbetales så snart dommen er rettskraftig. Dersom det ikke foreligger dom i saken, kan den voldsutsatte søke om erstatning til Kontoret for voldsoffererstatning.
I ettertid har det vist seg at loven som skulle medføre forbedring for ofre og overlevere, har i realiteten svekket rettighetene til barn som utsettes for overgrep og seksuell utnyttelse på nettet. Barn har heller ikke lenger krav på bistandsadvokat når de skal søke erstatning og loven gjelder kun for handlinger som har skjedd mens skadevolderen og den voldsutsatte befant seg i Norge eller på norske jurisdiksjonsområder.
Det betyr at norske barn utsatt for nettovergrep av overgripere i utlandet ikke lenger kan søke om voldserstatning fra staten og at sårbare og fattige barneofre i utlandet, i land som Filippinene, ikke lenger har rett til erstatning i Norge.
Ofres situasjon er ytterligere svekket ved at overgripere er blitt part i saken, med rett til å få innsyn i saksdokumenter som gjelder ofres helse og andre private opplysninger. I tillegg er det innført tidsfrister innført for å søke om voldserstatning fra staten.
Ifølge NRK har seks av ni politiske partier på Stortinget sagt at de mener loven har fått utilsiktede, negative konsekvenser, og at de vil revidere den. I et intervju med NRK sa justispolitisk talsperson for KrF, Kjell Ingolf Ropstad, "Lovendringa har tydelegvis fått konsekvensar ho ikkje burde fått."
Allerede den 1 januar 2024 ble de første lovendringene innført. En viktig tilføyelse er at barn som har opplevd vold mot en nærstående slektning har rett på voldserstatning.
Prosessen i Norge viser at det er politisk vilje til å styrke rettighetene til overlevere og ofre som har opplevd vold og overgrep i barndommen. "Det viktigste nå er å fortsette å lytte til erfaringene fra overleverne og sørge for at loven tjener sitt formål", sier Ann-Kristin Vervik, gerenalsekretær i ECPAT Norge.
Kilder fra nrk.no: https://www.nrk.no/dokumentar/vil-endre-lova-om-valdserstatning_-_-har-fatt-konsekvensar-ho-ikkje-burde-fatt-1.16655812
Endring i loven om voldserstatning – Siste nytt – NRK
Mediehjørnet
For mer informasjon: www.justice-initiative.eu
Last ned pressekit
https://drive.google.com/drive/folders/1kbZY2NFFJJ7VXtHQhj0xPRJzS3fTEU0F
Last ned bok
https://www.yumpu.com/en/document/read/68608817/shame-european-stories-e-book-strasbourg
Photo - https://mma.prnewswire.com/media/2326917/Justice_Initiative_Portraits.jpg
Logo - https://mma.prnewswire.com/media/2326918/4513642/Justice_Initiative_Logo.jpg
Share this article